Det var mange som tenkte med seg selv at teknologien løp løpsk. De følte at utviklingen av teknologi tok litt overhånd, de klarte ikke å henge med, de følte at teknologien dro fra de i en enorm fart.
De fleste følte det som at de hadde en fot i den gamle, normale verden, og en fot i den nye avanserte verden.
Når teknologien kom for fult så var det lettere for personer og få seg jobb.
De som bodde på landet flyttet til byen, og der fikk de aller fleste en ny jobb.
Så på mange måter så hjalt teknologien folk med å få seg jobb.
Men den tiden etter århundreskifte var en spent tid, det ble mange konflikter og opprustning.
I Sovjetunionen brukte de nye kommunistiske myndighetene film som propaganda. Filmene var en hyllest til revolusjon og folkets kamp
1920- årene
Tjuetallet: charleston, korte skjørt, bob – frisyre, bøttehatter, mye sminke og sigarettmunnstykker.
Populærkulturen var da som nå dominert av USA.
The flapper: Tidens heltinne var << the flapper>>.
Flapperen adopterte siste mote.
kjolekanten stoppet ovenfor kneet.
Hun llippet håret kort og rullet ned strømpekanten.
Dessuten så brukte hun sminke, både i ansiktet og på knærne, som hun pudret.
Flapperen var den kvinnen som ikke lenger hadde sitt daglige virke i hjemmet, men var fri til å leve sitt eget liv. På mange måter så var hun symbolet på den moderne kvinne USA, på jazzalderens fart og spenning.
Jazzalderen var en periode men sosiale omveltninger og tilsvarende skifte i stil, mote, musikk og forfall.
Hollywood fikk sitt store gjennombrudd på tjuetallet.
1930- årene
Mens tjueårene var preget av velstand og optimisme, var trettiårene dystre. Den 24. oktober 1929 inntraff krakket på Wall Street: over natten ble aksjer og obligasjoner nærmest verdiløse. Økonomien kollapset, og tusenvis av mennesker tapte hele sin formue.
Det var mye depresjon på den tiden.
